Du husker kanskje nyhetssaken om roeren Jenny som i mai ble vraket fra båten hun var med på å kvalifisere til OL, og som i kjølvannet av det valgte å legge opp? Vel, heldigvis deltok hun på Neste steg Programmet høsten 2023, og kom i gang med sin prosess. Etter flere veiledningssamtaler og oppfølging satt vi henne i kontakt med nettverket, som førte til jobb i Flyte hvor hun nå kan dra med seg toppidrettserfaringen inn i en ny rolle.
Bakgrunn:
Roing
I dag:
Koordinator/Prosjektleder i Flyte
«Ja, hvem er Jenny? Det er vel det jeg holder på å finne ut av nå» innleder hun samtalen med, før hun fortsetter «Jeg har holdt på med roing siden 14-årsalderen, sammen med Thea Helset, med et langsiktig mål om å kvalifisere båten til OL – som vi fikk til i fjor! Det var utrolig stort for både meg og Thea, som har rodd sammen fra start».
Etter at dette målet var nådd, fortsatte naturlig nok arbeidet mot å prestere på toppnivå sammen i OL. Det gikk ikke helt etter planen, og før sommeren endret alt seg. «Det var en stor strek i regninga, og en ganske tøff periode for meg. Samtidig var jeg ganske bevisst på at det finnes mer i livet enn idretten, og jeg fant ut at det nå er på tide å finne ut hvem Jenny er uten toppidrett». Hun forteller at hun nå setter pris på å kunne trene slik hun selv ønsker og finner glede i, være sosial og bruke tid med venner uten for mye restriksjoner og ha en friere hverdag hvor man også kan sette pris på helger og ferier, noe hun understreker at er veldig deilig.
«Jeg fikk en øyeåpner på at det ikke er slik at jobbene forsvinner fordi man blir eldre, så det gjorde at jeg fikk en ro rundt at jeg kunne fullføre idrettskarrieren og holde på så lenge jeg ville, med visshet om at det åpner det seg nye dører når jeg er ferdig»
Jenny kom inn i Neste steg-nettverket da hun fikk tips fra Tonje på Olympiatoppen om å delta på Neste steg Programmet høsten 2023. På det tidspunktet hadde hun ingen plan om å legge opp, men har over lengre sammenlignet seg med blant annet venner som studerer og har fått seg jobb. «Jeg har følt litt at klokka har tikket og man begynner å lure på om man har kastet bort noen år for å satse idrett, som kan være et lite stressmoment å gå og kjenne på. Så jeg deltok på Programmet for å se hva jeg kunne få ut av det, og hvordan muligheter jeg har, og det hjalp meg veldig! Jeg fikk en trygghet i at det kommer til å ordne seg uansett. Jeg fikk en øyeåpner på at det ikke er slik at jobbene forsvinner fordi man blir eldre, så det gjorde at jeg fikk en ro rundt at jeg kunne fullføre idrettskarrieren og holde på så lenge jeg ville, med visshet om at det åpner det seg nye dører når jeg er ferdig» forteller hun.
Hun har studert ved siden av idrettssatsingen, og fullført en bachelor. Før deltakelsen på Neste steg Programmet tenkte hun mye på hvorvidt hun skulle ta en master. «Under Programmet fikk jeg snakket med andre deltakere og bedrifter om dette, som gjorde at jeg innså at kompetansen man har tilegnet seg gjennom toppidrettskarrieren er vel så viktig som en mastergrad. Samtidig er man kanskje uten høyere utdanning, enda mer avhengig av nettverket som man når gjennom Neste steg».
Da hun deltok på Neste steg Programmet hadde ikke Jenny satt en sluttdato for sin karriere. «Jeg var bevisst på at avgjørelsen nærmet seg, og selv om jeg var innstilt på å fortsette lengre, visste jeg at det ikke var snakk om mange år. Jeg hadde satt meg OL i Paris som en liten deadline, men jeg ville samtidig være åpen. Hadde jeg fått vært med til OL og fått en god opplevelse der, kan det godt hende at jeg hadde fortsatt 4 år til. Når ting ble som det ble, tenkte jeg at det var et naturlig tidspunkt å skifte beite. Å være roer er heller ikke veldig økonomisk gunstig, så det hadde vært vanskelig å forsvare fire nye år med bare utgifter og ingen inntekt.»
«Jeg innså at kompetansen man har tilegnet seg gjennom toppidrettskarrieren er vel så viktig som en mastergrad»
Vi snakker videre litt mer om hva som faktisk skjedde før sommeren, og hvordan det ble en stor omveltning i hennes liv. «Det ble en brå avslutning på karrieren min før sommeren. Sesongen startet bra med en medalje i Verdenscupen, noe ga oss håp» forteller hun om hennes og Theas prestasjon. Utenfor deres kontroll ble det avgjort at Thea fikk en ny makker i båten de sammen hadde kvalifisert, Jenny ble vraket og fikk dermed ikke reise til OL. «I etterkant av vrakingen hadde jeg først en liten prosess med å gjøre minst mulig. For meg ble måten å håndtere dette på å finne noe nytt å bruke tiden min på. Jeg plukket opp tråden med Neste steg, og fikk koblet meg på igjen, noe som var en stor trygghet for meg. Én ting er jo at du må ut å gjøre jobben selv, ut å snakke med folk og sende søknader, men oppfølgingen fra dere gjorde at jeg fikk et spark i rompa, spesielt når alt er litt skummelt og nytt. Det var veldig verdifullt med innsikt og sparring på hvordan alt fungerer i arbeidslivet. Det var et sikkerhetsnett for meg å vite at jeg kunne ta kontakt med dere for de minste spørsmål, eller hvis jeg møtte på utfordringer visste jeg at jeg kunne henvende meg til dere som jeg var trygg på. Det hjalp meg utvilsomt fra å gå motløs, til å bli motivert til å skulle finne meg ny jobb».
«Det var et sikkerhetsnett for meg å vite at jeg kunne ta kontakt med dere for de minste spørsmål, eller hvis jeg møtte på utfordringer visste jeg at jeg kunne henvende meg til dere som jeg var trygg på. Det hjalp meg utvilsomt fra å gå motløs, til å bli motivert til å skulle finne meg ny jobb»
Måten Neste steg jobber med nettverk ble avgjørende for hvorfor Jenny gjør det hun gjør i dag. «Nå jobber jeg i Flyte, som en paraplyorganisasjon startet av Redningsselskapet (RS). I RS jobber tidligere padler, Neste steg-deltaker og student Lars Magne Ullvang, som Neste steg satte meg i kontakt med for en kaffeprat». Tilfeldighetene skulle ha det til at det i samme tidsrom var behov for en ekstra ressurs i Flyte, blant annet ifm med en sykemelding. Lars Magne og Jenny hev seg rundt, og nesten fra en dag til en annen hadde hun ny jobb.
«Jeg begynte i 50%-stilling, som ga meg rom til å lande litt og omstille meg fra hvordan jeg hadde sett for meg at prosessen og sommeren ville bli, i tillegg til at det ga meg tid til å få satt meg inn i ting. Nå jobber jeg 100% og har kontor ved siden av Lars Magne, som er en veldig fin sparringspartner for meg».
«Jeg sier til alle jeg kjenner som søker jobb: Nettverk er alfa omega»
Jenny forteller videre om hvor hun er nå, men også fremover. «Dette er min første byggestein. Jeg er i en situasjon hvor jeg trenger masse erfaring, både jobbmessig, men også personlig for å finne ut litt hva jeg trives med. Der føler jeg meg heldig med hvor jeg er i dag, ved at jeg får testet mange områder, som gir meg et mye bredere syn på hva som finnes der ute. Videre har jeg en jobb å gjøre med å finne ut hvilken retning jeg vil, og hvilken type jobb jeg ønsker. Rollen min og Flyte er utvilsomt en veldig fin grunnmur.
Når Jenny får spørsmål om synet hennes på nettverk, ler hun og sier at vi har overbevist henne. «Jeg sier til alle jeg kjenner som søker jobb: Nettverk er alfa omega. Jeg har fortsatt replikken deres i hodet, om at de aller fleste jobber finner du ikke på Finn.no. Vi bruker nettverk også i Flyte, f.eks. nå når en prosjektleder skal ansettes». Jennys prosess er selve definisjonen på at Neste steg-nettverket fungerer.
Jenny Marie Rørvik
Koordinator/Prosjektleder i Flyte
«Det var et sikkerhetsnett for meg å vite at jeg kunne ta kontakt med dere for de minste spørsmål, eller hvis jeg møtte på utfordringer visste jeg at jeg kunne henvende meg til dere som jeg var trygg på. Det hjalp meg utvilsomt fra å gå motløs, til å bli motivert til å skulle finne meg ny jobb»
Øyvind Blikra
Forsvarets Logistikkorganisasjon (NOR JLSG)
«Det viktigste jeg vil få frem rundt Neste steg er verdien av kurset for alle forsvarsansatte, ikke fordi det er et springbrett ut, men fordi Neste steg hjelper folk til å sette ord på egen kompetanse, som igjen gjør at folk står tryggere i jobben de skal gjøre»
Synnøve Solemdal
Student – byggingeniør
«Det å møte andre som var i lik situasjon var verdifullt, samt overraskende å se hvor mye til man har til felles, og hvor fint det var å prate med andre folk som var i samme situasjon»
Scroll to top
