Øyvind forteller at han først og fremst var veldig glad for at han deltok på Neste steg, men at det hele kom med en liten bismak. «Jeg følte meg litt skyldig for at jeg deltok. Det tikket inn meldinger i etterkant av deltakelse, fra folk som lurte på om jeg skulle slutte. Jeg hadde aldri noe plan om å slutte, men måtte stå til svars for min deltakelse på programmet, fordi folk har en oppfatning av hva Neste steg er, som nødvendigvis ikke stemmer, og det er en uting. Jeg mener oppriktig at folk har godt av å delta på programmet, uavhengig av hva de har tenkt å gjøre videre.
Folk kommer til å slutte i ny og ne, det gjør de over alt, men hvis Neste steg kan være med på å gjøre folk tryggere i sin kompetanse, som gjør at de får et litt lengre perspektiv og senker skuldrene litt, ser jeg kun positive effekter av det.
Deltakelse på Neste steg gir muligheter for nettverksbygging eksternt, men ikke minst på tvers av avdelinger i Forsvaret, som er veldig verdifullt. I tillegg får du helt andre perspektiver fra idrettsfolk. Det var veldig interessant å snakke med mennesker man delvis vet hvem er, og se hvor mange likheter det faktisk var. Det var lav terskel for å dele på tvers, og en fin arena for å lære av hverandre. I tillegg bidro mange av foredragene til at man løftet blikket litt.
Å gi ansatte et lite pust i bakken, litt andre perspektiver, utvikle seg selv utover det man åpenbart får i jobben til daglig, det tror jeg ikke vi skal undervurdere verdien av. Jeg tror det er lik ståtid, både fordi man får senket skuldrene, et annet påfyll i hverdagen og en motivasjonsboost, i tillegg til nettverksbygging og erfaringsutveksling med noen som gjør det samme, muligens bare i en annen setting. Fordi mange assosierer Neste steg med å slutte, ser de dessverre ikke at Neste steg kan ha denne verdien.